Kjære farmor

Dette er til deg, farmor.

Det er sommer og hyttene på ferieøya fylles opp. Morgenbad. Sol. Familie. Men selv så full av liv øya er, så mangler det noe. For det blir aldri det samme uten deg. Jeg ligger på rommet ditt, puster inn lukten; deg, blandet med en god dose solkrem. Lukker jeg øynene er det som om du er her. Øya var det beste du visste. Her hørte du til.

Jeg er heldig som er rik på minner med deg. Fra vi var små, selvfølgelig, men kanskje spesielt de siste årene. Du som bakte favorittkaken min så ofte som mulig, og oppmuntret alltid til enda et stykke: «Vi Næss-er har en egen mage for dessert». Jeg elsket ullsokkene du strikket til meg, og du visste at jeg likte litt lengde på vrangborden. Du myknet på dine eldre dager, men styrken din tok ikke slutt før helt på slutten. Du var limet i familien.

Under flere av mange innleggelser på Blakstad tok du toget fra Larvik for å besøke meg. For du likte ikke å kjøre bil, men besøk ble det, flere ganger! Den siste gangen funket ikke heisen, så du dro deg opp fire etasjer, nesten 90 år og med lungekreft. Så gjerne ville du komme, så viktig var det for deg å vise meg at jeg ikke var alene. Så varm var du.

Hvordan kunne universet ta deg fra meg? For herregud, som jeg savner deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s