Gjemsel

Blakstad

Jeg vil bare gjemme meg. Skjerme jævlige meg fra omverdenen. Selvfølgelig vil jeg HJEM, men «hjem» er ikke det samme. Det endret seg da sengen min fylte seg med insekter og veggene ble infiserte. Blakstad blir gjemmestedet mitt, mot min vilje, men jeg vet ikke helt hva «vilje» er lenger. Mye er uklart. Og utrygt. Verden er skummel. Jeg savner ikke å ligge i sengen hjemme – apatisk og kun beskyttet av dynen og en kjøkkenkniv – men det var enklere enn nå. For nå må jeg face det, ikke sant, og verden er like skummel her inne.

Jeg kjenner kontrollen glippe og motivasjonen briste. Sorry. Sorry. Sorry. Men dette er virkeligheten. Nå er den det og det ser ikke ut til å ta slutt med det første. Det er vondt å skrive dette, men det er på sitt vis nødvendig også.

3 kommentarer om “Gjemsel

  1. Marie. Jeg kjenner moren din, ikke deg. Men nå vet jeg at du finnes; gjennom blog-tekstene dine. Vonde å skrive, men ‘på sitt vis nødvendig’. Vonde å lese også. Men tekstene gjør min forståelse av livet og virkeligheten større. Det hjelper ikke deg, men er bra for meg. Takk for at du orker.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s