Hei, 2020!

I år gikk nyttårsaften rolig for seg: Jeg feiret med mamma og Kompis i sofaen på Majorstuen. I forhold til alle nyttårsfeiringene på ulike psykiatriske avdelinger var dette helt perfekt, harmonisk, nesten. Så fint som det kunne bli i en skjør periode.

For nyttår er skummelt. Overganger er skumle. Stabilitet og kontinuitet er viktig for meg, og det er det stikk motsatte av hva nyttår står for. Takk gud for de som sier til meg: «En dag av gangen», og som sier det så ofte som mulig.

I året som kommer skal jeg, som mamma sier, samle på gode øyeblikk. Om jeg kommer til å tryne? Selvfølgelig. Men jeg skal faen meg reise meg også. Jeg har et fantastisk apparat rundt meg, og de må jeg lære meg å bruke, i gode og dårlige perioder.

Men dere! Shit ass, jeg klarte meg gjennom 2019 også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s