Farvel

Kjære deg, så vondt du har måttet ha det. Så vondt at du valgte å forlate oss. Du har kjempet med nebb og klør, stått på for alle som trengte deg, men kanskje glemte du deg selv.

Vi ble kjent innenfor psykiatrien. Begge med verkende sjeler og med mangel på håp.

Da jeg satt stuck i destruktive mønstre, snakket vi sammen hver dag. For det var sånn du var: Du stilte opp, døgnet rundt, for alle som trengte deg.

Men som du sa til meg, om så indirekte; systemet gjorde bare alt verre. Du ble ikke tatt på alvor, og mitt inntrykk var at de som liksom skulle hjelpe deg ut av dette, skremte deg lengre vekk. Du trengte jo bare trygghet og omsorg.

Det føles så jævlig at du er borte. Jeg vil bare snakke mer med deg igjen, fortelle deg at dette ikke er den eneste utveien. Men det er for sent nå. Det er den knusende sannheten.

Sov godt. Vi glemmer deg aldri ❤

Spleis for blomster til begravelsen: https://www.spleis.no/project/91702