Behandlingsallianser

I løpet av mine 6 år i psykiatrien har jeg møtt utallige behandlere. De har møtt meg på forskjellige stadier i livet mitt og behandlet meg deretter. Noen har fungert mer vellykket enn andre.

Noen perioder har vært relativt stabile, andre har manglet kontinuitet fullstendig. Det er vanskelig å skulle møte nye fjes når jeg endelig har bygget tillit til en behandler. Brutalt å bli revet vekk fra noen jeg har blitt så glad i.

Noen av dem har vært flinke; de har forstått, tålt, vært tålmodige. Stilt opp for meg. Men det finnes andre, som ellers i samfunnet, som ikke engang prøver. Jeg liker å tro at alle har gjort så godt de kan, men jeg tror også at mange behandlere har vanskelig for å si noe så enkelt som «unnskyld».

Jeg føler meg utrolig heldig. Psykolog nr. 15 i rekken viste seg å endre på alt. Nesten. For når jeg låser meg, utfordrer hun meg, og når jeg ikke klarer å jobbe terapeutisk, setter vi det på pause. Vi har hatt våre fjell vi har måttet bestige, men det har vi klart sammen.

Psykologen nr.15 gjør mer enn det lille ekstra. Hun får meg til å føle meg som et bedre og klokere menneske. Radarpar. Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s