Fem døgn

Jeg har ligget her i fem døgn nå. Fastspent. Det er over 100 timer sammenhengende. Nødvendig tortur, eller noe sånt. Skuldrene mine verker, selv om fysioterapeuten masserte dem tidligere i dag. Jeg vet hvorfor jeg ligger her, men det gjør det ikke mindre vondt. Angstanfallene kommer på rekke og rad. Fastvakten som sitter nå holder rundt meg når jeg gråter, det gjør godt, for det er håndfast. Konkret.

Jeg får høre på musikk. Jeg får gå på do og røyke i transportbelter. Er jeg flink pike får jeg beina løs. Resten av tiden går til å stirre i veggen.

Grunnlaget heter noe så fancy som «fare for liv og helse». Stemmene ber meg skade meg selv og jeg klarer ikke stå imot. Så her ligger jeg, og slik det ser ut nå blir jeg liggende en stund til.

Jeg begynte på dette innlegget for noen uker siden. Det gjør vondt å tenke tilbake, men det gjør godt å se at det går fremover. «Man skal være sterk for å være syk» pleier mamma å si. Jeg tror det skal ganske mye styrke til å holde ut over fem døgn i belter, men livet gir en ikke akkurat noe valg. Man holder ut det man må. Men takk gud for at det er bedre nå, for det er det virkelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s